Heidi Bonde
Marsipangrisen
roman
Bokens baksidetekst:
Professor Plancke bestemte seg for å forlenge talens bruk med en halv meter arm og skrive et brev, istedet for å glemme henne. I stil med husets ånd tråkket han varsomt og valgte brevpapir av gammel dato, mens han forsøkte å huske den ekstreme frihetsfølelsen som oppsto da han første gang vekslet blikk med Toscana Nettz. Øynene hennes var vakre, og det var også alt som var nedenfor knærne. Hun kom fra en annen verden.
I uker og år etter at han åpnet sin dør for disse føttene som var født til å gå for langt, og øynene hennes med de pulserende svarte pupillene, drømte han at det fløy sommerfugler ut av det høyre øret hennes.
- Kom bare rett inn, hadde han sagt. -Du ser ut som om du ikke hører hjemme noe sted?
Den unge Toscana forelsker seg i den sindige språkforskeren Carl Ivar Plancke, som er mer opptatt av fremmedordenes betydning enn av kvinnekjønnet. Hun setter i gang en storstilt forføringsstrategi, og får hjelp til å legge planer av sin vidløftige far, Baldo Morelli, som med sine italienske aner er en mester i forføringens kunst.
Vi følger Toscanas forsøk på å flytte inn i den utvalgtes liv, og den dramatiske utviklingen av forholdet.
Romanen rommer et frodig og høyst originalt persongalleri, og forfatteren viser en usedvanlig språklig oppfinnsomhet, der hun med rik fantasi leker seg med kjærlighetens ulike aspekter.
Utgitt av Cappelen, 2000
Innbundet, smussomslag, 8vo
Isbn 82-02-20131-4
Brukt bok
|
